Mamma.

Mammaer er det fineste i verden. Hun som styrer med kontorarbeidet her hadde ord for dagen som handlet om mammer, og der var ikek et tørt øye. Jeg savner mamma.

Nå har jeg akkurat hatt en vidunderlig slappe-av helg. Det var fint. Var ute i går på godeste Taket, men vi var ti stykker igjen på Romerike, så ble skikkelig koselig og intimt, kan man si. Greit når man ikke er så mange. Virkelig kos.

Jeg og Espen hadde te- nachspiel. Vi kommer overens igjen, og det er jeg veldig glad for. Det var jo egentlig aldri meningen at vi ikke skulle komme overens, det bare ble litt feil. Du er egentlig en go'ing, da.

Nå ringte matklokken. Det er kvelds. Vi spiser absolutt hele tiden her. Det er kanskje likegreit. Får tiden til å gå utrolig fort, i alle fall.

Jeg skal egentlig møte mamma og dina på flyplassen i morgen, men jeg vet virkelig ikke om jeg får tid. Jeg kommer til å få mental breakdown, og ta drosje til flyplassen, kan jeg tenke meg. Aner ikke, jeg. Håper virkelig jeg får tid. Jeg trenger det.

Vi er gått igang med et ganske stort prosjekt som skal fremføres til ganske mange nå til neste helg. Jeg gleder meg til å jobbe med det. Masse materialistisk-penge-moral som skal spres til folket. Ganske kult show. Skal utbrodere siden ! Ta litt bilder og sånt.

Nå er helgen over. Nå er det på tide å gjøre noe til gangs igjen. Ære være hardt arbeid.
Lover å utdype når jeg får tid.

Der er en hjertetyv iblant oss her. Han jobber på fotobutikk og har stjelt en engels øyne og plassert dem der hans egne var. Han får meg til å smile bredt og holde hardt. Vi får se :)

Ole Elias.

Anna Vanda

Dag 4

Jævligste morgenen. ”Gymmen”, også kalt dansingen i går tok knekken på rygg og nakke, kan du tro. Og det som er gøy er jo at på tirsdager skal jeg faktisk først ha dans, så jazzdans, så pilates. No chance of survival. Sånn er det.

Dagens topic; HVA er dette drømmeflukt som står på timeplanen, da? Ingen ville svare før tiden var inne. Dette ble spennende, og vi skulle få vite det etter lunsj. Før lunsj hadde vi vokaltrening med Barbaro. Sangdamen. Hun virker veldig seriøs og skikkelig, og kanskje jeg til og med skal driste meg til å spørre om noen enetimer. Det spørs. Men hun virker veldig hyggelig.

Jeg liker teatergruppen min bedre og bedre, og det er jo en bra ting. Liker også de jeg bor på internat med bedre og bedre. Hvor slutter oppoverbakkene her i gården, da?

Men så, etter lunsj fikk vi vite. Dette var første gang noe slikt har skjedd på Romerike. Vi skulle trekke lapper om hvem som skulle gå sammen to og to (jeg var kjempenervøs!) og dele en drøm med den personen vi trakk. Dette gjorde meg først utrolig utrygg, men det fungerte utrolig fint, men kun fordi jeg trakk Maral. Hun er faktisk så utrolig fjong. Jeg må jo elske henne. Disse drømmene skulle vi da skrive på ballonger som ble festet til en lang lang snor som vi hadde ute, og klokken ni i kveld, slapp vi alle ballongene opp til himmelen, så himmelen skulle få vite drømmene våre. Dette stod på min og Marals ballong:

”i dream about being the perfect dictator.”
”I dream about holding my boyfriends hand without feeling fear.”
”Makt.”
”Aksept.”

Det ble en fin ballong, og jeg tror himmelen hørte oss.

Tidlligere på dagen leste jeg på de andres ballonger. Mye fint, synes jeg. Veldig mange fred-på-jord-ballonger, noe som for så vidt er veldig fint.

”Jeg drømmer om å finne opp en ny farge.”
”Jeg drømmer om å fjerne alle fordommene mine.”

Jeg stoppet ved en som jeg ikke klarte å fatte.

”Jeg drømmer om å møte pappa frisk igjen i himmelen.”

Klumpen sitter enda i halsen min. Hadde jeg kjent menneskene rundt meg bedre hadde det rent alle veier. Jeg føler jeg har vært vekke fra familien og Dina utrolig lenge. Disse dagene føles som ukesvis.

Også grilla vi og kosa oss verre! Jeg kunne bodd her for alltid. Tror jeg.

Jeg og Maral snakket om utrolig mange viktige ting. Hva takker vi for, og hva burde vi ikke takke for? Jeg takker så utrolig mye for at jeg går på denne skolen. Jeg takker ikke for at homofili er kommet inn i læreplanen. Jeg kommer aldri til å takke om vi en gang får lov til å adoptere eller gifte oss. Det er en selvfølge.

Takk.


Søndag

Romerike Folkehøyskole tok jo bokstavelig talt over Taket, som da er selve utestedet i Jessheim småby. Var knallgøy, egentlig. Jeg drakk ikke så mye, men dansa og lo. Vi er en fantastisk gjeng, som foreløbig i alle fall tar vare på hverandre. Det blir spennende å se hvem som står løpet ut. Hvem som blir de virkelige vennene.

Nå begynner den andre uken på Romerike Folkehøyskole. Jeg har vært her i seks måneder, men kom i går, skjønner? Også kom der en ny gutt som hadde vært syk i dag, da. Han virker veldig kos'li.

Dagen i dag er jo såklart ikke helt på topp. Vet ikke helt hvor kameraet mitt er, har sendt visakortet gjennom tørketrommelen og har ganske vondt i hodet. Gleder meg til middag, da ^_^