"Æ sa det at: Neida, pærami, det går SÅ FINT!"

Så sitter jeg her, uten stemme og med kingsize gnagsår under føttene og en kropp som verker i alle himmelretninger, og er riktig så fornøyd. Mest av alt på grunn av klappingen. Hoingen. Den uendelige selvtilitten som jeg kjente bruste på innsiden av meg selv.

Sceneteppet går igjen. Jeg vet at det er mitt cue. Jeg skal gjennom teppet, og på andre siden for å få alle til å le av homo-ole. Homole. Jeg skal skrulle meg fra den ene scenekanten til den andre, og håpe på en latter eller to. Jeg hadde ikke forventet det som kom. Jeg tusler ut på scenen og drar dem i gang: "Nei, guri, her er det jo stappe snyte fullt? Kan'ke jeg stjele showe' LITT' da? Jojojo, jeg gjør det jeg!"

Forventningen er i luften. "Hva har Ole funnet på nå da...?"


"Jeg skulle bare fortelle hvor utrooooli' deilig det er å være homo på Sortland Videregående!"
BANG. Jeg mister stikkordene mine, og hele meg blir en stor vassen geléklump, som plutselig innser hvor langt Sortland Videregående sine elever har kommet i forhold til mange andre steder. De heiet på meg. De sa, med alt annet enn ord: Fy faen, så tøff du er Ole, jeg er på DIN side! Jeg har aldri opplevd noe lignende. Dette hadde jeg ikke forventet av Det Sorte Landet. Takk til dere alle.

Prinsene av Riket i Rom.

Nå sitter jeg på Oslo Lufthavn Gardemoen. Har vært her i akkurat ti timer nå, tror jeg. Til og med fått noen timers søvn, og det er jo faktisk ikke verst bare det. Ærlig spiker, her er en hærskare av granskende, tittende mennesker på rullebiler, fult utstyrt med mopper og alt annet som kan ta nattesøvnen fra en. Men hey, jeg overlevde dette også, så nå er jeg vel litt sterkere enn før jeg kom hit.

Frokost: En hobby og Imsdal. Tror du jeg gleder meg til å komme hjem til kjøttboller og de samme gamle kjente trynene som jeg har sett siden jeg ble født? Såklart. Det Sorte Landet er meg, og jeg er Det Sorte Landet.

- Prinsene gikk lengre og lengre turer, men verden forandret seg ikke i deres rike. Riket i Rom. Noen tror til og med at Prinsene glemte alt annet når de var sammen.

Jeg beklager, Mr. Perfect, men jeg klarer liksom ikke helt å svare på dine smser. Jeg tror faktisk jeg er fly forbanna på deg, selv om jeg ikke helt vil innrømme det til meg selv. For da innrømmer jeg samtidig at jeg kanskje blir som deg en dag. At jeg kanskje allerede er skremmende lik.

Jeg håper det går bra med tommelen din, pusi. Jeg er in the mood for gåtur til verdens ende, du vet der gjennom Frognerparken?

Nå må jeg sjekke inn bagasjen min, og lese ferdig Stjerneskudd. Villskudd / Stjerneskudd har forandret meg litt, tror jeg. Det er som om den vekker opp den kjærlighetstroen jeg en gang hadde, men ikke husket at jeg hadde glemt.

- Den ene prinsen lærte den andre å spytte, og tilbake lærte han å drikke te. Prinsene begynte å snike på hverandre, og reiste sammen til Budapest. Der var alle Riker i Rom glemt.

Mr. Perfect Goes Boom

Jeg elsker denne verden vi alle bor i. Skulle ikke vært lovlig.

Vel. Jeg føler meg sterkere og smartere enn før i alle fall. Jeg kom meg ned til Tigerstaden i håp om at Mr. Perfect skulle være nettopp det. Og joda, det var han sikkert, men så lenge my heart doesnt say boom, så er det jommen meg han som bare må si det, fær å sej det sånn, kanj du sej !

Goodbye.

Jeg vil ha sommer jeg og.

Jeg kjenner igjen en gammel følelse av å være varm på innsiden. Det er godt. Men selvfølgelig aner jeg jo ikke hva som skjer denne gangen heller. Men denne gutten var verdens beste til å trøste, uten likestykke. Jeg må lære ham å spytte og plystre med to fingre da, men det skulle ikke ta lengre tiden. Han får det til å bruse i meg. Det er deilig.

Kanskje jeg forlanger for mye, eller kanskje faktisk for lite av mennesker rundt meg. Jeg var så muggen i luggen for at herr Perfect ikke var forelsket i meg heller. Hva med å gi uttrykk for det litt før, og ikke la meg ta meg av all griningen, skyldfølelsen, falskhetsfølelsen osv.? Det hadde vært riktig deilig, skaljegsideg. Men du tok vare på meg så lenge du hadde meg. Noe du virkelig ikke har lengre.


Jeg har tenkt en del. Herr Perfect var en del eldre enn meg. Hva om jeg blir en sånn som han? Det vil jeg aldri bli. Men jeg kan tenke meg at om jeg hadde gått gjennom dette som jeg har gått gjennom nå fire ganger, så kanskje jeg rett og slett hadde taklet det på helt lik måte. Jeg håper virkelig ikke det.

Da jeg var liten trodde jeg håret var på innsiden av hodet før det kom ut, og at skallede folk var skikkelig dumme, for da hadde jo ikke alle tankene som pressa ut håret derifra. Jeg skulle ønske jeg trodde det enda, men det gjør jeg ikke. Jeg håper jeg aldri blir en sånn, uten at jeg merker det selv. Vær så snill å fortell det til meg da, i så fall.

Men der kom en gutt med grønn jakke og reddet meg ut av det hele. Jeg vil spytte i vannfallet i Frognerparken med deg, dra til Budapest med deg, og kunne vise deg hva jeg virkelig kan... tilby?

Jeg høres ut som et stykke kjøtt.

Face to face, faktisk. Værsågo' å gjør meg nervøs. Jeg vet ikke hva du vil. Men jeg gleder meg til å finne ut i alle fall. Lek med meg, men ikke vær slem.

Jeg vil våkne opp på Scandic igjen. Minus den mugne resepsjonistdama. Fnis.

Jeg elsker denne verden vi alle bor i.

Villskudd

- Jøss, er du helt grønn eller? Har du aldri vært i Parken eller i Akersbakken? Det er der det foregår, skjønner du, men det har naturligvis snuten funnet ut også. Så der har alle de store sterke mannepinkene det jævlig festlig med å forfølge og arrestere små, livredde, hysteriske homser som hyler "Ikke slå meg, ikke slå meg!". Det er det morsomste pinken veit, og dem har til og med lov til det, for i straffelovens paragraf 213 står det at menn som puler dyr eller andre menn, skal straffes med inntil ørten års fengsel. Det gjelder ikke for damer, og det er faen gnure meg synd, for tanta mi har sytten platinablonde pudler på soveværelset sitt oppe på Ullern, så der skal jeg si deg det bjeffer i underskjørta!

Hyttetur

Jeg kommer til å savne Dina så utrolig mye når jeg drar avgårde til Tigerstaden. Bare hun blir LITT eldre, så kan hun komme å besøke meg hvorenn i verden jeg skulle befinne meg. Jeg er flink storebror som kan ta vare på!

Hytta var mye finere enn jeg trodde. Skikkelig familiekos med yatzy, "True or False"og rødvin! Lenge leve. Nå begynner virkelig påskeferien, føler jeg. Skal bestille meg billetter til Oslo, når jeg bare får mast til meg litt valuta.

Se meg, vær så snill? Rør meg.

Jeg var SÅ nær til å bare bestille reise til syden fordi jeg vil. Jeg har ikke råd. Men jeg har ikke slikket sol siden Adams tid. Jeg trenger det.

Også har vi øvet masse på konsert. Jeg og noen venner lager eventyrkonsert på Kvitbrygga, fjerde mai. Om du er i nærheten, vil jeg så absolutt anbefale å komme høre på oss, gammel eller ung.
En del folkelige stykker, og mye fint, og selvfølgelig litt humor! (se også: "Bæ, Bæ, lille lam Fuge i D") Vi har hatt litt startvansker på gruppen, men nå kommer det seg! Gleder meg masse til å se hvordan vi klarer oss på egne bein. Ønsk oss lykke til!

Jeg har litt drukningsfornemmelser. Jeg må finne litt frihet. Litt hjemme. Jeg vet hvor. Umulige ting begynner å bli selvfølgeligheter.

Snart er jeg der nede, og ikke her oppe, tilogmed. Fnis. Tigerstaden er en stygg ting, men jeg skal nok finne sjarmen ved den.

Nå er det snart slutt.

Det er korrekt. Sortland Videregående, og forsåvidt hele Sortlandrukkelet er snart over. Jeg vet ikke hvor jeg hverken skal begynne eller slutte med å fortelle deilig det føles. Det er ubeskrivelig. Det er også ganske merkelig, for jeg er virkelig glad i Sortland. Jeg gleder meg alltid til å komme hjem når jeg har vært vekk, og sjarmen ved Sortland har jeg funnet for lengst. Jeg tror tingen har mer og mer med skolen å gjøre. Jeg kjenner at dråpen i glasset kom for ganske lenge siden. Jeg føler meg mer som et badekar som noen har glemt å slå av som oversvømmer hele leiligheten min. Men nå er det så utrolig lite igjen. Om jeg holder ut nå, er jeg faenmeg god. Jeg klarer det jo uansett. På en eller annen måte. "Du har et godt hode på skuldrene dine, Ole, men å utnytte det, det kan du faen meg ikke."

Jeg savner 1mu. Det var tider, og alt var nytt og spennende.


Jeg er kommet inn på Romerike Folkehøyskole. Det er jeg så utrolig glad for. Jeg var på auditionturné i store deler av Februar. Det var spennende og lærerikt, men jeg lærte egentlig mest om hvor mye jeg har igjen å lære. Det er egentlig ganske fint. Jeg og Magnus, som er en godgod venn av meg, hadde også funnet drømmeleiligheten i Tigerstaden, men det ble det tydeligvis ikke noe av i denne omgangen i alle fall. Men jeg har ganske lyst å gå noen form for teaterledelselinje på NISS, og så søke på regilinjen på teaterhøyskolen. Da skulle jeg ha litt mer okå sjanser for å komme inn. I alle fall mer enn jeg hadde når jeg søkte teaterlinjen der i år. Jeg har aldri gjort en dårligere audition. Det var fantastisk morsomt, og jeg ser tilbake på det og ler. Jeg sier bare; idol, ta en bolle og gå hjem å legg deg.

Jeg ringte Erlend, som da er Gutten for tiden. Han virker for perfekt. Skummelt, er det ikke? Jeg driver å maser på mine foresatte om penger til å komme meg nedover en tur i påsken, siden jeg er dette for tiden; blakk. Og jeg kommer til å måtte snylte litt på ham. Han får heller snylte tilbake en annen gang, for jeg har ikke noe valg, rett og slett. Også snakket jeg litt med Gretne Amund. Han er egentlig ikke gretten, men lata som i kveld. Amund er en sød liten en som kom ut av skapet fordi jeg sa han skulle gjøre det. Man liker slikt. Også er jeg sikker på at jeg så ham på Rimi her om dagen. Han var utrolig sød der, så vi sier han er sånn. Jeg har kjent Amund lengelenge nå, men vi har aldri møttes. Morsomt? Ja.

Jeg har alltid hatt litt problemer med å føle meg inkludert, men nå er det litt spesielt ille, synes jeg selv. Klageklageklage. Men det skal så lite til før jeg er ekskludert fra hele verden, mens jeg føler at om jeg hadde vært et annet sted, hadde det ikke vært slik. Det er ikke sant, jeg vet det, men jeg liker å føle det. Jeg kommer til å være meg i Paris, på Sortland eller i Oslo. Det er ingen som trenger å si det til meg, takk.

Signe, jeg lover, jeg er enda med på notene. Er så utrolig glad i deg, og gleder meg til du er ferdig med verden, og kommer til Sortland, eller til Romerike. Du får meg til å føle meg mye bedre når jeg er sutrete og kjedelig. Alltid. Puss på deg. Og; INGEN surfing!