Premiereklare

Det er nå en og en halv uke til premiere. Gjett tre ganger om vi har mye å gjøre? Ja.

Jeg blir så utrolig lei meg om alle bare ikke elsker oss over alt på jord og tilber arbeidet vi har lagt ned i stykket, skjønner? Jeg skjønner alle de teite tingene om at dette er en prosess, vi er kun studenter av faget og gjør dette for å bli flinkere og ikke kan oppføre oss som profesjonelle, men likevel. Jeg vil.

Vi har satt standarden til at vi skal ha tre gråtende barn på hver forestilling.

Også kommer mamma og Daidda å ser på. Det gleder jeg meg veldig til. Det blir veldig stas siden jeg fra tid til annen har meget meget stor hjemlengsel. Men jeg antar at det er på dette viset det skal være. På dette viset jeg skal bli voksen.

Jeg fikk også et annet stort ønske oppfylt; jeg fikk spille Peter Pan! Kanskje ikke akkurat den Peter Pan I had in mind, men likevel fikk jeg nå spille ham!

Nå har jeg faktisk tusen ting å gjøre, så derfor blir det såklart til at jeg ikke får gjort noen av dem! Årnersej! Som det alltid gjør.

Alice Lengter tilbake spilles fra den åttende desember. Kom å se, her på Romerike Folkehøyskole! Gotta love it!

Ina Vagina