Til Kristin

Til Kristin.

Du fortjener nok mye mer enn dette for hva du har klart å lært meg. Da snakker jeg ikke om pusteteknikker eller om den høye f’en, eller om sirkelen jeg stadig må hoppe tilbake i, men hva som skulle til, at ingen kunne gjøre jobben for meg, hvordan jeg måtte være kun Ole på scenen, og hvordan Ole måtte inn i hver enkel strofe, og kanskje gi opp karaoken en stund... Dette er nok hvor de sanne verdiene ligger, og jeg hadde nok ikke sett dem på egenhånd. Derfor er jeg glad at det var akkurat du som ble min sanglærer og ingen andre. Vi har nå hatt det både gøy og trist gjennom disse årene. Vi har vært stressa, syke, fnisete og jeg er så utrolig fornøyd med det. Du gjør en fantastisk jobb på Sortland Videregående, noe jeg har fått erfart, siden jeg har hatt deg i flere fag enn hovedinstrument, hvor man kanskje blir mer privat enn lærer. Dette fortjener du all salutt for. Når man skal lære ett annet menneske å synge, blir man nok tvunget til å gå gjennom hjerteroten, og ikke gjennom hjernen. Det blir ikke det samme som å lære mattematikk, på så utrolig mange måter, og det er vel derfor jeg gir deg en spesiell takk, fra elev til lærer, og ikke til mattelæreren min!

Jeg er fast bestemt på å ta vare på gaven jeg har fått gjennom sangen, som du har sagt jeg må gjøre, selv om jeg ikke kommer til å gå videre med kun sang med det samme innenfor skole. Jeg trenger en pause. Men jeg skal huske hva du har lært meg, og kanskje en dag lære det videre til noen andre, på ett eller annet vis!

Lykke til videre, særlig med alle de heldige elever som kommer til linja i følgende år, og skal ha deg som deres mentor i tre nye år. Ta like godt vare på dem som meg, så blir de nok evig fornøyd.

Jeg kommer til å savne sangtimer på Ø4.

Vi sees!

Ole Elias