Nå er det snart slutt.

Det er korrekt. Sortland Videregående, og forsåvidt hele Sortlandrukkelet er snart over. Jeg vet ikke hvor jeg hverken skal begynne eller slutte med å fortelle deilig det føles. Det er ubeskrivelig. Det er også ganske merkelig, for jeg er virkelig glad i Sortland. Jeg gleder meg alltid til å komme hjem når jeg har vært vekk, og sjarmen ved Sortland har jeg funnet for lengst. Jeg tror tingen har mer og mer med skolen å gjøre. Jeg kjenner at dråpen i glasset kom for ganske lenge siden. Jeg føler meg mer som et badekar som noen har glemt å slå av som oversvømmer hele leiligheten min. Men nå er det så utrolig lite igjen. Om jeg holder ut nå, er jeg faenmeg god. Jeg klarer det jo uansett. På en eller annen måte. "Du har et godt hode på skuldrene dine, Ole, men å utnytte det, det kan du faen meg ikke."

Jeg savner 1mu. Det var tider, og alt var nytt og spennende.


Jeg er kommet inn på Romerike Folkehøyskole. Det er jeg så utrolig glad for. Jeg var på auditionturné i store deler av Februar. Det var spennende og lærerikt, men jeg lærte egentlig mest om hvor mye jeg har igjen å lære. Det er egentlig ganske fint. Jeg og Magnus, som er en godgod venn av meg, hadde også funnet drømmeleiligheten i Tigerstaden, men det ble det tydeligvis ikke noe av i denne omgangen i alle fall. Men jeg har ganske lyst å gå noen form for teaterledelselinje på NISS, og så søke på regilinjen på teaterhøyskolen. Da skulle jeg ha litt mer okå sjanser for å komme inn. I alle fall mer enn jeg hadde når jeg søkte teaterlinjen der i år. Jeg har aldri gjort en dårligere audition. Det var fantastisk morsomt, og jeg ser tilbake på det og ler. Jeg sier bare; idol, ta en bolle og gå hjem å legg deg.

Jeg ringte Erlend, som da er Gutten for tiden. Han virker for perfekt. Skummelt, er det ikke? Jeg driver å maser på mine foresatte om penger til å komme meg nedover en tur i påsken, siden jeg er dette for tiden; blakk. Og jeg kommer til å måtte snylte litt på ham. Han får heller snylte tilbake en annen gang, for jeg har ikke noe valg, rett og slett. Også snakket jeg litt med Gretne Amund. Han er egentlig ikke gretten, men lata som i kveld. Amund er en sød liten en som kom ut av skapet fordi jeg sa han skulle gjøre det. Man liker slikt. Også er jeg sikker på at jeg så ham på Rimi her om dagen. Han var utrolig sød der, så vi sier han er sånn. Jeg har kjent Amund lengelenge nå, men vi har aldri møttes. Morsomt? Ja.

Jeg har alltid hatt litt problemer med å føle meg inkludert, men nå er det litt spesielt ille, synes jeg selv. Klageklageklage. Men det skal så lite til før jeg er ekskludert fra hele verden, mens jeg føler at om jeg hadde vært et annet sted, hadde det ikke vært slik. Det er ikke sant, jeg vet det, men jeg liker å føle det. Jeg kommer til å være meg i Paris, på Sortland eller i Oslo. Det er ingen som trenger å si det til meg, takk.

Signe, jeg lover, jeg er enda med på notene. Er så utrolig glad i deg, og gleder meg til du er ferdig med verden, og kommer til Sortland, eller til Romerike. Du får meg til å føle meg mye bedre når jeg er sutrete og kjedelig. Alltid. Puss på deg. Og; INGEN surfing!