Prinsene av Riket i Rom.

Nå sitter jeg på Oslo Lufthavn Gardemoen. Har vært her i akkurat ti timer nå, tror jeg. Til og med fått noen timers søvn, og det er jo faktisk ikke verst bare det. Ærlig spiker, her er en hærskare av granskende, tittende mennesker på rullebiler, fult utstyrt med mopper og alt annet som kan ta nattesøvnen fra en. Men hey, jeg overlevde dette også, så nå er jeg vel litt sterkere enn før jeg kom hit.

Frokost: En hobby og Imsdal. Tror du jeg gleder meg til å komme hjem til kjøttboller og de samme gamle kjente trynene som jeg har sett siden jeg ble født? Såklart. Det Sorte Landet er meg, og jeg er Det Sorte Landet.

- Prinsene gikk lengre og lengre turer, men verden forandret seg ikke i deres rike. Riket i Rom. Noen tror til og med at Prinsene glemte alt annet når de var sammen.

Jeg beklager, Mr. Perfect, men jeg klarer liksom ikke helt å svare på dine smser. Jeg tror faktisk jeg er fly forbanna på deg, selv om jeg ikke helt vil innrømme det til meg selv. For da innrømmer jeg samtidig at jeg kanskje blir som deg en dag. At jeg kanskje allerede er skremmende lik.

Jeg håper det går bra med tommelen din, pusi. Jeg er in the mood for gåtur til verdens ende, du vet der gjennom Frognerparken?

Nå må jeg sjekke inn bagasjen min, og lese ferdig Stjerneskudd. Villskudd / Stjerneskudd har forandret meg litt, tror jeg. Det er som om den vekker opp den kjærlighetstroen jeg en gang hadde, men ikke husket at jeg hadde glemt.

- Den ene prinsen lærte den andre å spytte, og tilbake lærte han å drikke te. Prinsene begynte å snike på hverandre, og reiste sammen til Budapest. Der var alle Riker i Rom glemt.