Drøm, og litt sannhet.

Jeg vet at jeg absolutt ikke burde sett Broken Hearts Club alene midt på natt i mangel på noe bedre å gjøre: Værsågo' å sett deg på tutetoget, her, altzå. Så nå, som man er ferdig med filmen, er hele livet mitt, alt som ikke er i livet mitt, men sikkert kommer til å bli det, og alt som aldri kommer til å bli i livet mitt faktisk inni hodet mitt. Hvem sier at jeg ikke kan gjøre to ting på en gang?



Det er så utrolig mange ting ved en selv som man gjerne vil forandre. Jeg gleder meg så til jeg finner gutten som får det til å føles helt greit, og kanskje litt til.

Men så over til drømmen min i natt. Jeg var såklart ute på lørdagskvelden, siste klassefesten og greier, og alt var som det skulle være. Kun halve klassen var ute, typene eller fittene var sure, og alle var halvmugne, og jeg og Gudrun drakk oss gode i gassen på oppsprita ananas og øl. Jeg ble ca. halvparten så full som jeg ville bli. (Hva skjer med at jeg aldri kommer meg til drømmen?) Så overnatter Gudrun hos meg, og jeg husker jeg våkner klokken fem og alt er helt jævlig, se også; sahara i mine lunger og Butcherman Jack i mitt hode. Så, SÅ mine venner, kom drømmen. Jeg er på leirtur eller klassetur eller hvaenn på et helt merkelig sted med masse andre. Også er det slike spesielle menn i Felleskjøpdrakter som går å passer på oss, også er det noe med en sofa... I alle fall skal vi på svømming, og jeg var fyllesjuk i drømmen også! Så jeg ville ikke på svømming, men de kjørte til svømmehallen i bilen (Susanne sier at hver gang jeg drømmer om biler er det en seksuell undermening, fordi hun har lest Sigmund Freuds drømmetydebok. Pervert.) som jeg lå å sov i, så jeg var fly forbanna på de fittene som kjørte bilen avgårde til en helsikes svømmehall. Jeg tror også jeg var litt på russetreffet samtidig, for fittene var de samme fittene som plutselig kom inn i MS Hjørdis, og Vegar var der og. Og Thomas hadde fått sånt rødt hår igjen, som han hadde farget med morens eldgamle hjemmefarve (herregud som han så ut den gang !). Så kommer vi frem til dette svømmelokalet, som er midt inni et kjøpesenter, og jeg går ut av bilen, fordi jeg kjefter videre på fittene, men tjoHEI, jeg er jo halvnaken, kun iført en litt for kort tskjorte, så jeg snur meg for å gå inn i bilen igjen, men svopp, den er vekk. Så går jeg inn i garderoben, som er felleskjønngarderobe, forresten, men jeg vil ikke det heller, så jeg går ut. Og da er jeg inne på Coop. Og der er bestemor. Og hele Coop er bittelite, med bare en liten fruktøy og en gang, så hun ser meg jo med en gang. "Neimen, Ole ! Ole? Æ syns nu det va nokka kjeinnt her! Næh! Ka du spreng rundt i bære ræva ætte?! Fnisfnisfnis!" Så er svømmehallen vekk og jeg er fanget på Coop med bestemor, også våkner jeg, og er tilbake til Sahara i lungene mine.

I dag er ikke kjærlighet bare kjærlighet, slik jeg gjerne vil at det skal være. Det er tusen andre ting, og gjerne litt mer. Men ikke den egentlig, upyntede kjærligheten. Den som vi driter litt i, men vi vet bryr oss om når det først gjelder, og ikke bare fordi vi må. Det er vi vil skal være totalt likegyldig, men som egentlig betyr mest av alt.

Jeg orker ikke være sippehomo som griner over Madonnadokumentarer og Broken Hearts Club, men JODA, det er jeg jo. jeg vil tørre å drømme, men ikke riktig enda. Han må oppdage meg først. Ikke bare halvveis.