onsdag, juli 26, 2006

Je ne veux pas être un parapluie.

Tyrkia var fint. Fint er et fint ord, med mange lag, kan du si. Mitt onkelbarn er djevelens barn, og pappa er snillest som vanlig. Verdens beste pappa, som jeg aldri kommer til å klare sette nok pris på.



Jeg har mest lyst å kutte av meg ørene og ha dem på syltetøyglass og ta hånd om dem når jeg kommer hjem igjen. Jeg skal på Jafnadhr (www.jafnadhr.no) i overimorgen. Jeg orker ikke ha smerter der. Der skal jeg møte engelen min igjen og det vet ingen hvordan blir. Spennende i alle fall. Mange mennesker jeg ikke har sett på lenge. Mange hjerter som jeg har hatt i mine hender som jeg skal se, ferdig plastret, igjen. Så skal jeg rett til dyreparken and drink some Möet et Chandon! Shes a killer queen!

Me and my glamqueen- baby got in a fight, tho'. Jeg likte det ca. null og niks, men solen kan jo ikke skinne alle dagene. Det er vi begge glad for at den ikke gjør. Men ikke glem meg, fordiom sola de skinner. Ole, zer umbrella.

Will you do the Fandango?
Hvorfor liker jeg denne så godt?
Belzebub has the Devil put aside for me.