Spøkelsestoget/Walking on the wild side

Året går forbi som en litt kjent fremmed som ikke engang orker å hilse på i den ivrige farten.

Vi er i full gang med dialogprosjekt som egentlig kan se ut til å bli ganske bra. Jeg spiller såklart en liten homo som ikke vet han er det selv. Hentet fra femtitallet, så det er ganske spennende for meg personlig også. Å spille apatisk må jo noen gjøre også.

Cosmo Disney var vel strengt tatt en suksé. Tror de fleste likte ham, men moren til Andreas var veldig begeistret i alle fall. Hun var helt fast bestemt på at Teaterhøyskolen virkelig ikke kunne si nei til dette. Jeg liker henne.
Jeg bestemte meg imidlertidig for å søke på den andre teaterhøyskolen også i år, så jeg driver på å lager en figurteatermonolog til setningen; Walking on the wild side. Veldig utfordrende, men veldig interessant. Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå på Romerike for alltid. Kanskje jeg bare gjør det -.- Om jeg ikke kommer inn på noen av teaterhøyskolene tenker jeg at jeg går teaterteori i Oslo ett års tid. Lærer meg å bo i leilighet med noen kompiser ellernoe. Planene er som vanlig ikke klare.

Singellivet er jo bare mer og mer spennende, kan du tro. Nei.
Der er en som er så (...) at jeg mister munn og mæle og oppfører meg som en idiot. Akkurat som det skal være.
Jeg øsnker meg virkelig en. Jeg vil at noen skal si; ja, han kommer når du minst forventer det, så skal jeg si, men jeg har ikke forventet noe på en stund, så skal den andre personen si, åja! det er jo feil i registeret vårt, drømmeprinsen din ble satt på hold i venteværelse fire nederst i gangen, tredje dør til høyre. Der finner du ham.

Der finner du ham.